De fleste bie- eller vepsestikk behøver ingen spesiell behandling. Dersom det er smertefullt vil smertestillende medisin kunne lindre, mens kløe og hevelse kan behandles med antihistaminer. Ved elveblest kan antihistaminer og kortisontabletter lindre.
Ved alvorlige reaksjoner kan det hende at legen skriver ut en resept på en adrenalin autoinjektor. Deretter bør du utredes av en spesialistlege for eventuell behandling med allergivaksinasjon.
Hvordan kan man teste seg for veps og bi allergi?
For å kunne behandle insektallergi, trenger man å ta en allergitest. En allergilege vil foreta allergitesten hvis man mistenker en vepseallergi eller bistikkallergi.
Når er det nyttig å ta en allergitest for å avdekke insektallergi?
Med en allergitest, kan spesialisten avgjøre om det er en insektallergi og hva slags insekt man er allergiskt mot, f.eks vepseallergi eller bistikkallergi. Dette er viktig informasjon for den som er allergisk, slik at man kan unngå farlige situasjoner og områder der hvor insektene oppholder seg.
Man må ta en test for vepseallergi eller allergi fra bistikk hvis symptomene fra et stikk er mer utartede enn en vanlig lokal hudreaksjon. Alvorlige allergiske reaksjoner fra et bistikk eller et vepsestikk kan være hevelses og kløe over hele kroppen, sirkulasjonsproblemer, kvalme og svimmelhet. Les mere om symptomer her.
Allergitesten for insektbitt allergi kan utføres på to måter.
Først må legen undersøke hva slags symptomer pasienten fikk av stikket og hvor intense de var. I tillegg er pasientens observasjoner i forbindelse med insektbittet viktige. Hvis brodden sitter fast i insektbittet, er det et bistikk ettersom biene ofte mister brodden når de stikker. Og det er enda mer verdifullt om pasienten husker hva slags insekt som stakk, om man har tatt et bilde eller kanskje tar med seg selve insektet.
Etter at sykdomsforløpet er klarlagt, foretar legen en diagnosetest.
1. Hudprikktest
En hudprikktest utføres ved at en dråpe av insektgift påføres armen og at man risper forsiktig i det øverste laget av huden. Insektgiften som brukes er tynnet ut og målet med testen er å se om man vil få en reaksjon i huden slik som kløe eller hevelse.
2. Blodprøve
Blodprøven er en laboratorietest hvor man undersøker blodet for antistoffer fra insektallergien. Menneskekroppen utvikler antistoffer etter insektbittet når kroppen blir sensibilisert for allergenet. Hvis man finner antistoffer i blodet fra bie elle veps, er man sensibilisert mot insektene.
Allergitest mot insektbitt er viktig for de som er allergiske mot bistikk eller vepsestikk, slik at man vet hvordan man skal reagere mot et nytt stikk. Hvis legen med testen og symptomene kan bekrefte allergien, kan legen forskrive medisiner som er viktige å ha med seg der man her.
Det er også en mulighet å behandle insektallergi ved allergivaksinasjon. Ved allergivaksinasjon mot insektbitt, tilpasser kroppen seg sakte til insektgiften.
Hva hjelper mot biestikk?
Etter et biestikk er det første du bør gjøre å fjerne brodden.
Hva hjelper mot vepsestikk?
Vepsestikk er vanligvis relativt smertefullt og ledsages av rødhet og hevelse. Som regel avtar slike symptomer fra vepsestikk etter noen timer og uten videre komplikasjoner. Det er derimot mer alvorlig hvis vepsen stikker i munnen eller halsen. I dette tilfellet bør en lege konsulteres så snart som ettersom luftveiene kan hovne opp.
Som et første tiltak mot smerte og hevelse, bør du kjøle ned stikkstedet. Det kan også hjelpe med løk og spytt. Menneskets spytt inneholder sannsynligvis proteinsplittende stoffer som bryter ned vepsegiften. Også varme kan ødelegge proteinene i vepsegift hvis det brukes umiddelbart etter stikket.
Allergivaksinasjon bør overveies for deg som har fått kraftig reaksjon på stikk fra bie eller veps.
Virkestoffet som anvendes ved allergivaksinasjon, fremstilles av naturens eget material, og i dette tilfelle av bie eller vepsegift.
Gjennom behandlingen påvirkes immunforsvaret, hvor selve grunnårsaken til allergien ligger. Ved allergivaksinasjon reduseres kroppens evne til å reagere mot det stoffet du er allergisk mot. Dermed forhindrer man at det oppstår kraftige allergiske reaksjoner etter et nytt stikk.
Behandling med vepsegift eller bigift gis ved injeksjon. Injeksjonene gis vanligvis i armen, rett under huden. Injeksjonen gis alltid av lege eller sykepleier.
Du må bli på klinikken minst 30 minutter etter injeksjonen for å påvise og behandle eventuell allergisk reaksjon.
På injeksjonsdagen må du unngå: anstrengende fysisk aktivitet, varmt bad og alkohol. Behandlingen deles i to faser: Oppdoseringsfasen og vedlikeholdsfasen.
Oppdoseringsfasen:
Behandlingen starter i henhold til en plan som er utarbeidet av lege. Under oppdoseringsfasen, gis injeksjonene vanligvis én gang i uken. Oppdoseringsfasen tar mellom 7 og 25 uker. Hensikten er å gradvis øke dosen til den høyeste dosen du kan tolerere eller den høyeste anbefalte vedlikeholdsdosen. Dersom det oppstår en reaksjon på injeksjonsstedet og den varer i mer enn 6 timer etter injeksjonen, kan legen tilpasse dosen avhengig av størrelsen på hudreaksjonen. Legen kan gi deg antihistamin før injeksjonen.
Vedlikeholdsfasen:
Når vedlikeholdsdosen nås, økes gradvis perioden mellom injeksjoner. Deretter gis injeksjoner hver 6 - 8 uker i 3 - 5 år.
Ettersom man behandles med det stoffet man i utgangspunktet er allergisk overfor, kan man risikere å få en allergisk reaksjon.
Ved injeksjonsbehandling, kan det i sjeldne tilfeller oppstå kraftigere allergiske reaksjoner. Derfor skal man alltid vente på klinikken 30 minutter etter hver injeksjon slik at helsepersonellet raskt og effektivt kan behandle en eventuell reaksjon.
Når man behandles med injeksjoner, opplever mange behandlingseffekt i det man når vedlikeholdsdosen, men iblant kan det ta lengre tid. Etter fullført behandling viser studier at effekten av allergivaksinasjon varer flere år etter avslutning.
